Inflammatorisk revmatisk sykdom kan påvirke fertiliteten på flere måter: fysisk, psykisk, hormonelt, immunologisk og via medikamenteksponering. Flere studier har vist at kvinner med inflammatorisk leddsykdom bruker lenger tid på å oppnå graviditet, er eldre når de føder sitt første barn og at de får færre antall barn enn kvinner i den generelle befolkning.

Hos kvinner med inflammatoriske bindevevssykdommer er det også rapportert redusert fertilitet. Ved SLE er det rapportert en høy forekomst av spontane aborter med en redusert evne til å fullføre svangerskap som påvirker fertiliteten negativt. Videre kan ulike typer medikamentell behandling påvirke fertiliteten.

NSAID / COX-2 hemmere og reversible infertilitet

NSAID- preparater inkludert COX-2 selektive preparater kan ha uheldige effekter på eggløsning og kvinnelig fertilitet. Behandling med NSAID preparater er forbundet med utvikling av luteinisert urupturert follikkel syndrom og sviktende befruktning. Når medikamentet seponeres normaliseres ovulasjonen og ovulasjonsfrekvensen. Hos kvinner med revmatisk sykdom og fertilitetsproblemer må NSAID/COX-2 hemmere seponeres før videre utredning og behandling av infertiliteten. NSAIDs kan også påvirke spermatogenesen.

Ovarieproteksjon ved cyklofosfamidbehandling

Cyklofosfamidbehandling kan føre til prematur ovarialsvikt (POF). Den viktigste prediktive faktor for POF er alder ved diagnose og kumulativ dose med cyklofosfamid. Det er få studier som har sett på ovarieproteksjon ved cyklofosfamidbehandling og det er ingen tradisjon for slik behandling i Norge.

Menn, fertilitet og medikamenter

Menn som skal starte behandling med cyclofosfamid bør levere sæd til sædbanken før oppstart. Dette for å sikre senere reproduksjon ved en eventuell sterilitetsutvikling under behandling.
Cyclofosfamid anbefales seponert tre måneder før konsepsjon.

Sulfasalazin påvirker sædcelleproduksjonen i form av redusert antall og endrede egenskaper, men dette normaliseres etter seponering. Det er ikke vist teratogenisitet ved bruk av sulfasalazin. Menn som bruker sulfasalazin må informeres om den reversible innvirkningen medikamentet kan ha på sædkvaliteten.

Når det gjelder metotreksat viser ingen nyere studier at paternell bruk i doser ≤ 30 mg/ uke har skadelig effekt på fosteret. Allikevel kan metotreksat påvirke sædcelleproduksjonen i form av redusert antall og endrede egenskaper, men dette normaliseres etter seponering. Det foreligger ingen internasjonal konsensus på om menn kan benytte metotreksat ved befruktning, og pasienten må informeres om den reversible innvirkningen medikamentet kan ha på sædcellekvaliteten.

Det er ikke påvist økt risiko for fosterskade ved paternal bruk av TNF-alfa-hemmere ved konsepsjon.Det er ikke påvist økt risiko for fosterskade ved paternal bruk av kolkisin rundt tidspunkt for konsepsjon. Brukt i terapeutisk dosering er det heller ikke holdepunkt for at fertiliteten reduseres, og kolkisin kan brukes av menn som planlegger å bli fedre.