Planlegging
Ved mistanke om affeksjon av hofter, nakke eller kjever (med redusert gapeevne) bør det tas aktuelle røntgenbilder før svangerskap, for å planlegge forløsning og eventuell anestesi best mulig.
Pasienter med kronisk uveitt eller annen alvorlig komorbiditet bør vurderes av aktuell spesialist før svangerskap, og behandling bør skje i samarbeid mellom relevante spesialister. Hos pasienter med systemisk JIA bør man ved kjent affeksjon av indre organer vurdere relevante forundersøkelser.
Svangerskapet
En norsk studie fra 2018 fant at mer enn 3 av 4 kvinner med JIA var i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet gjennom hele svangerskapet.
Selv om svangerskap ved JIA i utgangspunktet er lavrisikosvangerskap, viste en svensk studie noe overhyppighet av for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og preeklampsi hos kvinner med JIA.
Kvinner med alvorlig komorbiditet, som aktiv uveitt eller omfattende systemisk sykdom, skal ha oppfølging hos relevante spesialister.
Dersom svangerskapet forløper problemfritt planlegges hos de fleste kvinner med JIA vaginal fødsel. Noen kvinner med JIA, særlig dem med polyartikulær JIA fra tidlig barndom, har unormal utvikling av bekkenet. Det er spesielt viktig at disse kvinnene vurderes hos obstetriker med tanke på forløsningsmetode. Ellers vurderes keisersnitt ut fra vanlige obstetriske indikasjoner.
Oppfølging
Etter fødselen
En norsk studie fra 2018 viste at en del kvinner med JIA opplever oppbluss av sykdommen allerede seks uker etter fødselen. Med sykdomsmodifiserende antirevmatisk behandling vil de fleste være tilbake i sin habituelle tilstand innen et år etter fødselen. Det er viktig å huske på at TNF-hemmer kan startes to uker etter fødselen, så fremt kvinnen ikke har infeksjon. Bruk av TNF-hemmer er forenelig med amming.
Det er også viktig å diskutere prevensjon ved kontroller etter fødselen.